-
1 meat-packer
subst. \/ˈmiːtˌpækə\/kjøtt-pakker, pakkemaskin for kjøtt -
2 tenderizer
subst. \/ˈtend(ə)raɪzə\/ eller tenderiser( matlaging)1) ( for kjøtt) mørningsmiddel2) kjøttklubbe, biffklubbe -
3 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
4 mince
mins 1. verb1) (to cut into small pieces or chop finely: Would you like me to mince the meat for you?) finhakke, kverne (kjøtt)2) (to walk with short steps, in an unpleasantly dainty or delicate way: She minced over to him.) trippe, svinse2. noun(meat (usually beef) chopped up into small pieces: mince and potatoes.) kvernet/hakket kjøtt- mincer- mincing
- mincingly
- mincemeathakkeIsubst. \/mɪns\/( spesielt britisk) kjøttdeig, hakket kjøttIIverb \/mɪns\/1) (om mat, spesielt kjøtt) hakke, skjære, finhakke, finskjære2) opptre med tilgjort eleganse3) trippe, gå på en jålete måte4) ( om språk) mildne, moderere5) snakke på tilgjort måteminced meat hakket kjøtt, kjøttdeigmince one' words moderere språket sittnot mince matters\/words ta bladet fra munnen, snakke rett fra levra, ikke legge fingrene mellom -
5 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
6 lean
I li:n past tense, past participles - leant; verb1) (to slope over to one side; not to be upright: The lamp-post had slipped and was leaning across the road.) helle, stå skrått2) (to rest (against, on): She leaned the ladder against the wall; Don't lean your elbows on the table; He leant on the gate.) stille, lene/støtte (seg) mot•- leaningII li:n adjective1) (thin; not fat: a tall, lean man.) mager2) (not containing much fat: lean meat.) mager3) (poor; not producing much: a lean harvest.) mager, dårlig, skrinn•- leannesslene--------mager--------skrinnIsubst. \/liːn\/magert kjøtttake the fat with the lean ta det onde med det godeIIsubst. \/liːn\/helling, luting, det å lutebe on the lean lute, helleIII1) lene seg2) stå skjevt, lute, helle3) lene, lute, støtte, stille4) støtte seg, være henvist til støtte fra andrelean against lene seg mot, støtte seg pålean forwards lene seg foroverlean on\/upon ( overført) lene seg på, være henvist til, støtte seg på, støtte seg til, bygge pålean on somebody ( hverdagslig) presse noen, påvirke noen, rane eller overfalle noenlean out lene seg utlean over få til å lutelute mot, helle motlene seg overlean over backwards ( overført) være altfor ivrig, anstrenge seg for mye, stå på hodet, gjøre sitt ytterstelean towards lute mot ( overført) være svak for, være tilhenger avIVadj. \/liːn\/1) ( om dyr eller mennesker) tynn, smal, mager2) næringsfattig, dårlig, skrinn, mager3) ( om mat) mager, med lavt fettinnhold4) ( typografi) magerbecome\/grow lean ( vanlig om dyr) magres -
7 turkey
'tə:ki1) (a kind of large farmyard bird.) kalkun2) (its flesh used as food, eaten especially at Christmas or (in the United States) Thanksgiving: We had turkey for dinner.) kalkun(kjøtt)kalkunsubst. \/ˈtɜːkɪ\/1) ( fuglearten Meleagris gallopavo) kalkun2) ( matlaging) kalkun(kjøtt)3) (amer., slang, spesielt om film, teateroppsetning e.l.) fiasko, flopp, kalkun4) (amer., slang) tosk, tufs, dust, kjedelig person, tørrpinn( som følge av avvenningskur) kraftige abstinenssymptomer ( om person) kald type, kald fisktalk turkey snakke rett fra leveren, gå rett på sak, si det som det er -
8 taint
teint 1. verb1) (to spoil (something) by touching it or bringing it into contact with something bad or rotten: The meat has been tainted.) (be)smitte, infisere, forderve2) (to affect (someone or something) with something evil or immoral; to corrupt: He has been tainted by his contact with criminals.) forderve2. noun(a mark or trace of something bad, rotten or evil: the taint of decay.) plett, besmittelse- taintedkontaminering--------plett--------vanæreIsubst. \/teɪnt\/1) skamplett, moralsk mangel2) spor, anstrøk, tendens, tegn3) snev av smitte, snev av forurensning, snev av fordervelse4) vond lukt, eimhereditary taint arvelig belastningIIverb \/teɪnt\/1) besudle, plette2) ( overført) forderve, forgifte, (be)smitte, infisere3) forurense, forpeste4) smitte, infisere5) gjøre skjemt, bederve6) (foreldet, om kjøtt e.l.) bli skjemt, bli fordervet, forderves, råtne -
9 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
10 second
I 1. 'sekənd adjective1) (next after, or following, the first in time, place etc: February is the second month of the year; She finished the race in second place.) annen; nummer to, nest best2) (additional or extra: a second house in the country.) annen3) (lesser in importance, quality etc: She's a member of the school's second swimming team.) nest best2. adverb(next after the first: He came second in the race.) som nummer to3. noun1) (a second person, thing etc: You're the second to arrive.) annen, nummer to2) (a person who supports and helps a person who is fighting in a boxing match etc.) sekundant4. verb(to agree with (something said by a previous speaker), especially to do so formally: He proposed the motion and I seconded it.) støtte5. noun(a secondary school.) ungdomsskole/videregående skole- seconder- secondly
- secondary colours
- secondary school
- second-best
- second-class
- second-hand
- second lieutenant
- second-rate
- second sight
- second thoughts
- at second hand
- come off second best
- every second week
- month
- second to none II 'sekənd noun1) (the sixtieth part of a minute: He ran the race in three minutes and forty-two seconds.) sekund2) (a short time: I'll be there in a second.) øyeblikk, sekundandre--------annen--------sekundIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) ( sport) toer, nummer to, andremann2) (sport, konkurranser) andreplass3) ( motorteknikk) andregir, andresett bilen i andre \/ sett bilen i andregir4) ( om hjelper i debatt eller konkurranse) sekundant, kampvitne5) medhjelper, assistent, høyre hånd6) ( jernbane) annenklasses kupé, annenklasses vogn7) ( universitet) haud8) ( musikk) annenstemme9) ( musikk) sekund, sekundakkordsecond of exchange ( handel) sekunda, sekundaveksel( hverdagslig) påfyll, annen gangs forsyning, en porsjon tilIIsubst. \/ˈsek(ə)nd\/1) sekund2) øyeblikk3) ( del av grad i en vinkel) sekundIIIverb \/ˈsek(ə)nd\/1) understøtte, bifalle2) ( politikk) slutte seg til, sekundere, uttrykke formell støtte3) sekundere, være sekundant forbe seconded ( også) bli overført, bli forflyttetIVverb \/sɪˈkɒnd\/( militærvesen) stille til rådighet, avgi, overføre, destasjere, avdele• captain S. was seconded for servicekaptein S. ble avgitt til tjenesteVadj. \/ˈsek(ə)nd\/1) annen, andre, nest, etter-2) nest best, sekundær, annenrangs, underordnet, underlegen, mindreverdig3) nest eldst, mellomst (av tre)4) ( handel) sekunda, annenklasses, annensorterings-be second nature to somebody ligge noen i blodetbe second to none kunne måle seg med hvem som helst, ikke stå tilbake for noenevery second annenhvergive something a second look se på noe en gang tilgo second eller go second class reise på annen klassein the second place for det andre, i tillegga second en ny, en annenennå en, ytterligere en, en tilden siste nevnte (av to)den mellomste (av tre)second ballot ( politikk) omvalgsecond birth ( overført) gjenfødelsesecond class ( universitet) haudthe second distance forklaring: området mellom for- og bakgrunnsecond in command nestkommanderendesecond name (amer.) etternavnsecond papers (amer.) endelig søknad om statsborgerskapsecond sight klarsyn, synskhet, fremsynthet, clairvoyancesecond teeth tenner (i motsetning til melketenner)second thigh ( anatomi hos hund e.l.) underlåra second time enda en gang, en gang tilsecond to somebody underlegen noen, mindre verdt enn noenVIadv. \/ˈsek(ə)nd\/1) nest2) andre klasse, annenklasses3) som nummer to, på annenplass, i annen rekke -
11 solid
'solid 1. adjective1) (not easily changing shape; not in the form of liquid or gas: Water becomes solid when it freezes; solid substances.) fast, i fast form2) (not hollow: The tyres of the earliest cars were solid.) massiv3) (firm and strongly made (and therefore sound and reliable): That's a solid piece of furniture; His argument is based on good solid facts/reasoning.) solid4) (completely made of one substance: This bracelet is made of solid gold; We dug till we reached solid rock.) massiv, gedigen5) (without breaks, gaps or flaws: The policemen formed themselves into a solid line; They are solid in their determination to strike.) ubrutt, sammenhengende, fast6) (having height, breadth and width: A cube is a solid figure.) tett, kompakt7) (consecutive; without a pause: I've been working for six solid hours.) stive, i hele2. adverb(without interruption; continuously: She was working for six hours solid.) sammenhengende, ubrutt3. noun1) (a substance that is solid: Butter is a solid but milk is a liquid.) fast stoff2) (a shape that has length, breadth and height.) fast legeme•- solidify
- solidification
- solidity
- solidness
- solidly
- solid fuelfast--------kraftig--------massiv--------sterk--------støIsubst. \/ˈsɒlɪd\/1) ( fysikk) fast legeme\/stoff2) ( geometri) solid\/tredimensjonal figur, legeme3) massiv mursolids faste emner\/bestanddeler, tørrstoff fast fødeIIadj. \/ˈsɒlɪd\/1) fast, i fast form (også overført)2) massiv, solid, gedigen3) bastant, stødig, sterk, kraftig, skikkelig4) velfundert, pålitelig, holdbar, sikker, solid, solvent (om firma)5) enstemmig, enig6) (også om tid, dager e.l.) ubrutt, sammenhengende, hel, kontinuerlig• they were at it for two solid hours \/ two hours solidde holdt på med det i to timer i strekk \/ i to hele timer7) kubikk- (foreldet), rom-, tredimensjonal8) alvorlig, grundig, ordentlig9) tett, kompakt, massiv, solid10) (amer., slang) strålende, glimrende, topp-11) fullkommen, fullstendigbe solid for \/ in favour of støtte enstemmig\/helt og fullt, være enig ombooked solid fullbooketdo a solid piece of work gjøre et realt stykke arbeidfrozen solid gjennomfrosset, bunnfrossetget\/be (in) solid with komme\/stå på god fot medpacked solid fullstappetrock solid fjellstø, bunnsolidsolid arguments vektige argumenter, tungtveiende argumentersolid bodies faste legemersolid chocolate ren sjokoladesolid compound ( språkvitenskap) sammensatt ord som skrives i ettsolid content(s) kubikkinnhold, fastmassesolid core of something den faste kjernen i noesolid flesh rent kjøttsolid fog tykk tåkesolid food fast fødesolid geometry romgeometri, stereometrisolid gold rent gullsolid ground fast grunnsolid line heltrukket linjesolid majority klart flertallsolid matter tørrstoff ( typografi) kompress (sats)solid measure kubikkmåla solid problem et alvorlig problemsolid state fast tilstanda solid tyre slangeløst dekkIIIadv. \/ˈsɒlɪd\/enstemmigvote solid eller go solid stemme enstemmig -
12 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
13 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
14 carve
1) (to make designs, shapes etc by cutting a piece of wood etc: A figure carved out of wood.) skjære ut; hugge ut, meisle2) (to cut up (meat) into slices: Father carved the joint.) skjære (i skiver)•- carving- carve outsnitteverb \/kɑːv\/1) skjære, snitte i, risse inn (i), skjære ut (i)2) hugge (ut), meisle, gravere3) ( matlaging) skjære for, skjære opp, tranchere (kjøtt)carve one's own future skape seg sin egen fremtid, komme seg frem på egenhåndcarve out hugge ut, skjære ut, stykke opp (eiendom) tilkjempe seg, lage seg, skape seg, vinnecarve up ( hverdagslig) dele (opp), dele inn (områder)( slang) skjære i småbiter, snitte opp -
15 cure
kjuə 1. verb1) (to make better: That medicine cured me; That will cure him of his bad habits.) helbrede, kurere2) (to get rid of (an illness etc): That pill cured my headache.) helbrede, avhjelpe3) (to preserve (bacon etc) by drying, salting etc.) konservere, grave (fisk), salte og røyke (kjøtt)2. noun(something which cures: They're trying to find a cure for cancer.) helbredelse; behandling, legemiddel- curable- curativekur--------kurere--------lege--------legemiddelIsubst. \/kjʊə\/1) helbredelse, tilfriskning2) legemiddel, (bote)middel (også overført), kur3) (ved salting, røyking e.l.) konservering4) herding, vulkanisering5) (kirkelig, også cure of souls) sjelesorg6) ( kirkelig) prestekall (med ansvar for sjelesorg)work its own cure lege seg selvIIverb \/kjʊə\/1) helbrede, lege, kurere2) avhjelpe, råde bot på, fjerne3) (ved salting, røyking, tørking e.l.) konservere, gjøre holdbar, preparere4) herde, vulkanisere -
16 fry
I verb(to cook in hot oil or fat: Shall I fry the eggs or boil them?) steke, surre i panne- out of the frying-pan into the fire II noun(a swarm of young, especially of fish.) småfisk, yngel, småkrypIsubst. \/fraɪ\/1) (om kjøtt, fisk, grønnsaker e.l.) stekt mat2) (amer., hverdagslig) grillfestfries (amer.) pommes fritesin an awful fry ( slang) helt på knærne, helt på felgenIIsubst. (flertall: fry) \/fraɪ\/1) (fiske)yngel2) småfisk3) småkrypsmall fry småfisk ( hverdagslig) småbarn, småunger, småfolk, smårollinger ( overført) småkryp, små(kårs)folkIIIverb \/fraɪ\/1) steke, brune, frese2) ( slang) forklaring: glatte ut kruset i afrohår3) (amer., om henrettelse) grille(s)• if I have my way, you'll fry for this!hvis jeg får det som jeg vil, skal du grilles for dette!fry up varme opphave other\/bigger fish to fry ha viktigere ting å ta seg av -
17 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
18 outside
1. noun(the outer surface: The outside of the house was painted white.) ytterside, utside2. adjective1) (of, on, or near the outer part of anything: the outside door.) ytter-, ytre2) (not part of (a group, one's work etc): We shall need outside help; She has a lot of outside interests.) utenfra, utenom3) ((of a chance etc) very small.) svak, ørliten3. adverb1) (out of, not in a building etc: He went outside; He stayed outside.) ut(e), utendørs2) (on the outside: The house looked beautiful outside.) ute, utvendig4. preposition(on the outer part or side of; not inside or within: He stood outside the house; He did that outside working hours.) utenfor- outsider- at the outside
- outside inutvendig--------yttersideIsubst. \/ˌaʊtˈsaɪd\/1) ytterside, utvendig side, utside2) ( om utseende) ytre, det utvendige, det som er utenpå3) ( oppdeling av kjøtt) ytterlår4) (gammeldags, også outside passenger) utvendig passasjer (passasjer som sitter utenpå diligence e.l.)5) ( sjøfart) ytterkantat the (very) outside høyst, i høyden• give him a pill every hour, or at the outside, every two hoursgi ham en pille hver time, eller høyst hver annen timeoutside in eller inside out med vrangen utIIadj. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) utvendig, ytre, utvortes, ytter-2) ute(n)frainnflytelse\/påvirkning ute(n)fra3) ute-, utomhus-, utendørs-temperaturen utendørs, utetemperaturen4) ytterst, maksimum-, høyst5) ubetydelig, svak, fjern, ytterst litenat an outside estimate medregnet alle eventualiteterdo the outside edge gå på ytterskjærget an outside opinion be om en utenforståendes råd eller synspunktan outside interest en interesse (man har) på siIIIadv. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) ute, ut2) utenfor• come outside!3) utenpå, utvendigget outside of (slang, amer.) begripe, fatte, forstå ( slang) stappe i seg, putte i seg, få i seg, sette til livs, få innabordsoutside of utenfor med unntak av, utenom (amer., hverdagslig) ut over, forutenIVprep. \/ˌaʊtˈsaɪd\/ eller outwith1) utenfor, utenom2) utenpå3) ( hverdagslig) bortsett fra, ut over -
19 pheasant
'fezntplurals - pheasants, pheasant; noun1) (a type of long-tailed bird, the male of which has brightly-coloured feathers and certain types of which are often shot for sport: a brace of pheasant(s); two pheasants.) fasan2) ((the flesh of) the bird as food: We had roast pheasant for dinner.) fasan(kjøtt)fasansubst. \/ˈfeznt\/( fugl i familien Phasianidae, særlig arten Phasianus colchicus) fasan -
20 bully
'buli 1. plural - bullies; noun(a person who hurts or frightens other, weaker people: The fat boy was a bully at school.) bølle; tyrann2. verb(to act like a bully towards.) mobbe, herse medbølleIsubst. \/ˈbʊlɪ\/1) tyrann, bølle2) (sport, amer.) forklaring: finte i landhockeyIIsubst. \/ˈbʊlɪ\/ eller bully beefhermetisert (okse)kjøttIIIverb \/ˈbʊlɪ\/trakassere, mobbe, tvinge, skremmeIVadj. \/ˈbʊlɪ\/(hverdagslig, spesielt amer.) finfin, utmerketbully for you! bravo!, kjempefint!, (din) heldiggris!
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Opplysningskontoret for egg og kjøtt — ( The Information Office for Eggs and Meat ) is a Norwegian private organisation which seeks to provide impartial information and help on behalf of the Norwegian meat industry. It among other things receives 69 million Norwegian krone in annual… … Wikipedia
Gilde Norsk Kjøtt — BA Industry Red meat Fate Merger Successor Nortura Founded 1931 … Wikipedia
Wenche Andersen — is a Norwegian chef.She has worked as a television chef in TV 2 since 1994. She had previously worked for the Opplysningskontoret for kjøtt.In 2006 she was appointed Nordic food ambassador in a project subordinate to the Nordic Council of… … Wikipedia
Michael Krohn (1959) — For the industrialist, see Michael Krohn (1793–1878). Michael Krohn (born 25 August 1959, Oslo) is a Norwegian rock musician. He is the vocalist in the band Raga Rockers and former drummer in the Norwegian band Kjøtt. He is a studio musician on… … Wikipedia
Gilde — Infobox Brand logo= name=Gilde type= Red meat currentowner=Nortura origin=Norway dicontinued= related= markets= Norway previousowners= 1959 Norges Kjøtt og Fleskesentral 1990 Norsk Kjøttsamvirke 2006 Nortura trademarkregistrations=… … Wikipedia
Alfathi — Infobox Brand logo= name=Alfathi type= currentowner=Nortura origin=Norway dicontinued= related=Gilde markets= Norway previousowners=2001 Gilde Norsk Kjøtt 2006 Nortura trademarkregistrations= website=http://www.alfathi.no/Alfathi (lit. New… … Wikipedia
Hanes — Øivind Hånes (* 5. Januar 1960 in Drammen) ist ein norwegischer Musiker, Komponist, Produzent und Schriftsteller. Bisher veröffentlichte er fünf CDs, zwei Erzählbände und acht Romane, von denen zwei auf deutsch erschienen sind: Amerikanische… … Deutsch Wikipedia
Hånes — Øivind Hånes (* 5. Januar 1960 in Drammen) ist ein norwegischer Musiker, Komponist, Produzent und Schriftsteller. Bisher veröffentlichte er fünf CDs, zwei Erzählbände und acht Romane, von denen zwei auf deutsch erschienen sind: Amerikanische… … Deutsch Wikipedia
Øivind Hånes — (* 5. Januar 1960 in Drammen) ist ein norwegischer Musiker, Komponist, Produzent und Schriftsteller. Bisher veröffentlichte er fünf CDs, zwei Erzählbände und neun Romane, von denen zwei auf deutsch erschienen sind: „Amerikanische Landmaschinen“… … Deutsch Wikipedia
Норвегия — У этого термина существуют и другие значения, см. Норвегия (значения). Королевство Норвегия Kongeriket Norge Kongeriket Noreg … Википедия
Izzat — Infobox Film director = Ulrik Imtiaz Rolfsen producer = Tomas Backström writer = Leon Bashir music = Magnus Beite cinematography = Gaute Gunnari editing = Wibecke Rønseth released = 2005 runtime = 107 min country = Norway language = Norwegian,… … Wikipedia
